I Setesdalen når de marine avleiringer op til en høide av 50 m o.h. Over denne hoide, op til Kilefjord, er det slutt med losmaterialet. Det er bare litt bunnmorénegrus her og der, hvor enkelte gårder har funnet dyrkbar jord. Men langs Kilefjord, Breiflå og videre nordover langs Otra til Byglandsfjord er forholdene anderledes. Sand- og grusmasser optrer i rikelig mengde i hoveddalen og især i de tilstøtende sidedaler, Kjetsåog Dåsvassdalen. Det er forholdene i disse omrader som skal beskrives.1 Det undersøkte område strekker sig altså fra traktene omkring Hægeland kirke syd for Kile og nordover til Byglandsfjord. Hertil kommer Kjetsånas og Dåselvas dalfører som begge munner ut i Breiflå. Forholdene i disse strøk er, så vidt jeg har kunnet undersøke, ikke behandlet i den kvartærgeologiske litteratur. Rektor Danielsen har i en artikkel om «Urdalen - ein glacial elvedal» bare så vidt også berørt forholdene i Kjetså- og Dåsvassdalen.2 Det er