Klinikeren som forsker — noen problemer og fremtidsoppgaver

Abstract

Forfatteren er leder av Norges Almenvitenskapelige Forskningsråds program for stimulering av psykiatrisk forskning. Som prisbelennet for sin egen kliniske forskning i psykiatri — med den stimule-rende virkning ham arbeide har hatt for andre forskere — ble Per Vaglum den ferste foreleser i serien av Harald Frøshaugs Minneforelesninger. Med utgangspunkt i Frøshaugs understrekning av betydningen av en god klinisk forskning for fagets fremtid, drøfter forfatteren først en del av de forhold som vir-ker ti1 å hindre klinikeren i å engasjere seg i forskning: Klinikeridentiteten, synet på hva forskning er. manglende forventninger, ferdigheter, tid, økonomi og personlig-hetstrekk samt farene ved det å forske. Deretter omtales kort noen av de proble-mene klinikeren som skal forske, møter ved utforming og praktisk giennomfering av et klinisk prosjekt. Ti1 sist drøftes tiltak som kan øke kvalitet og bredde i klinisk psykiatrisk forskning.